Les mer i Akers Avis Groruddalen:

http://groruddalen.no/nyheter/romsas-elevene-fortjener-bedre/19.23086

Her følger i sin helhet Grorud MDGs høringsuttalelse i saken:

Til Utdanningsetaten, Oslo kommune

postmottak@ude.oslo.kommune.no

Oslo, 11. juni 2017
Høringsuttalelse fra Miljøpartiet De Grønne – Grorud, til Skolebehovsplanen 2018-2027 – område 10 – Groruddalen Vest (Romsåsskolene Svarttjern, Tiurleiken og Bjøråsen)

Miljøpartiet De Grønne (MDG) viser til høringsbrev datert 15.03.2017, og oversender herved vår høringsuttalelse med frist 15.06.2017. På side 37 i høringsutkastet er det redegjort for forslag til nye tiltak i dette området og vi vil her fokusere på tiltakene foreslått for Tiurleiken, Svarttjern og Bjøråsen.

Organiseringen av skolene på Romsås har stor betydning for lokalbefolkningen på Romsås. En god organisering av skolene vil være avgjørende for at barnefamilier blir boende og for at nye barnefamilier flytter inn.

MDG viser til områdedirektørens Trond B. Karlsen og rektor ved Bjøråsen skole, Jarle D. Sandven, sin plan for omorganiseringen av skolene på Romsås, hvor de på folkemøter har presentert at de vil:

• Ha én rektor, på tre skoler, og spare inn på stillingsposter som sosiallærer og administrativ ledelse.
• Samlokalisere 1.-3. trinns elever ved Svarttjern skole, 4.-7. trinns elever ved Tiurleiken skole, og 8.-10- trinns elever ved Bjøråsen skole.

Én rektor, tre skoler

Pr. i dag, har Bjøråsen skole et stort frafall av elever, og 30-50% av elevmassen har i gjennomsnitt karakteren 1-2, en score som er under et kritisk nivå. En del elever sliter med rus. Med de utfordringene som finnes i Groruddalen og på Romsås er det viktig å ha tydelige ledere. Skolen må være et trygt sted hvor hvert enkelt barn blir sett og har gode rammer. Det er rektor som har ansvar for at elevene får tett oppfølging. En elevgruppe som har relativ høy andel med elever med særskilt norsk opplæringsvedtak (SNO), individuelle opplæringsplaner (IOP), atferdsvansker og/eller har behov for spesiell tilrettelegging, er det viktig at rektor er tett på, forstår og legger til rette for lærernes kan gjøre en god jobb og at ansvaret ikke pulveriseres.

Foreldrene på Romsås er opptatt av at barna på Romsås skal bli møtt på skolen av trygge, omsorgsfulle og kompetente lærere. For å tiltrekke seg og beholde denne typen ansatte, må skolen oppleves som en god arbeidsplass. En organisering hvor én rektor skal styre tre skoler, vil skape utfordringer som tærer på de ansatte.

En rektor bør være tilstede, være tilgjengelig og engasjere seg i skolens daglige gjøremål. Dette er viktig for både elever, ansatte og foreldre, og er understøttet av §9-1 i Opplæringslova. Hvis Romsåsskolene skal bruke denne nye og foreslåtte organisasjonsformen, må det søkes dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet.

Når én rektor skal deles på flere skoler, reduseres rektors involvering i den daglig driften på hver enkelt skole betraktelig. Avstanden mellom rektor og lærerne, rektor og elevene blir for stor.

Det står i høringsutkastet at hver skole fremdeles skal være en egen enhet med eget driftsstyre. Det betyr at hver skole skal ha sin egen drift med sitt eget budsjett, arbeidsmiljøutvalg (AMU), medbestemmelsesutvalg (MBU), skolemiljøutvalg (SMU) og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) som rektor må/bør være på. MDG Grorud mener at dette vil være veldig krevende for én rektor. For det er av stor betydning for skolens drift at hver skole har sitt eget budsjett, AMU, MBU, SMU og FAU med mer for best å kunne løse de oppgavene skolene har.  Skolenes budsjett må gjenspeile den elevmassen og de utfordringene hver av skolene har.

Med felles budsjett på tre skoler, vil penger bli flyttet mellom ulike poster etter behov. For å oppnå det ønskede økonomiske handlingsrommet for Romsåsskoler, ligger det i planen at to integreringsklasser skal ha fast tilhold på Tiurleiken skole for norskopplæring. Dette vil utløse ressurser, men også større sosiale utfordringer for et område som allerede er sterkt belastet.

MDG Grorud mener at:

→ hver skole bør ha sin egen rektor, sin egen sosiallærer. Samarbeidet mellom skolene bør styrkes for å sikre bedre strategisk og målrettet oppfølging av elevene, særlig ved overgang mellom skoletrinnene. Det bør etableres et fast toppledermøte på tvers av skolene.

→ grunnskoleløpet på skolene på Romsås planlegges med en så helhetlig pedagogikk og organisering som mulig. Motstanden mot én rektor på tre skoler er stor både blant elevenes foresatte og lærere.

→ skolene på Romsås bør ha hver sin rektor, og skoleledelsene må samarbeide bedre enn de gjør i dag.

→ skolene må ha hver sin sosiallærer, som samarbeider godt, for å tidligst mulig forebygge utfordringer blant elevene. Det er viktig at de er tilstede på skolene og at det er lav terskel for elevene å oppsøke dem når de har behov.

→ integreringsklasser bør legges til skoler i Groruddalen med bedre skoleresultater, høyere andel av norskspråklige elever og mindre sosiale utfordringer.

Samlokalisere 1.-3. trinns elever ved Svarttjern skole, 4.-7. trinns elever ved Tiurleiken skole, og 8.-10- trinns elever ved Bjøråsen skole

For å løfte Romsåsskolene kan det være hensiktsmessig at skolene drives med en felles visjon og pedagogisk plattform og at samarbeidet mellom de tre skolene styrkes. For å få til dette krever Karlsen og Sandsven et organisasjonskart som binder skolene sammen, blant annet med en felles administrativ leder og skoleutviklingsleder.

Å samlokalisere elever på samme trinn på samme skole, vil gi et høyere elevtall pr. trinn og den økte tildelingen åpne for et større økonomisk handlingsrom.

Et annet argument for å samle elevene på samme trinn på samme skole er at det kan bedre miljøet og samholdet på Romsås. Nå er Romsås i stor grad splittet i en nedre og øvre del. Hvis barna går sammen allerede fra 1. trinn, vil det gi en arena til å knytte øvre og nedre del av Romsås bedre sammen, og vil kunne minske stigmatiseringen av «de andre».

Samlokalisering av elever ved samme trinn på samme skoler, vil bety at en del av elevene som i dag er plassert på Svarttjern og Tiurleiken vil få lenger skolevei, og mange elever får ny skolevei som går gjennom Romsås senter. Miljøet rundt Romsås senter er svært belastet, og det er ofte politiaksjoner i dette området av Romsås. Flere foreldre har uttrykt bekymring for å daglig sende barna sine gjennom dette området. En del foreldre snakker om å ta barna ut av skolen og finne en ny skole i en annen skolekrets i sentrum eller i andre bydeler. Andre har uttrykt at de vil kjøre barna i bil til skolen.

I skolebehovsplanen er det uttrykt at elevantallet vil gå ned på Romsås i fremtiden. Prognosene fremstilt i grafene tyder ikke på det. Romsås vil med tiden bli et mer og mer populært sted å bosette seg for barnefamilier, og når eldre faller fra, flytter nye inn.

MDG Grorud mener at:

→ en samlokalisering av elever etter trinn, vil være en styrke for elevenes læring, skoleløp og samarbeidet mellom familie, hjem og skole. Men – ved å la de minste barna få lenger gangvei til skolen, vil kunne føre til økt trafikk på Romsåsringveien, og økte utslipp.

→ det er ingenting som tyder på at antallet barn og unge i grunnskolealder skal gå ned på Romsås i fremtiden.