I utgangspunktet er jeg enig i Skådens intensjon, men som politiker ser jeg at mulige alternativer til miljøavgifter neppe lar seg implementeres på en enkel måte. De er for lite treffsikre.

Det er en bred enighet blant forskere og eksperter om at «forurenser betaler»-prinsippet er en effektiv måte å regulere negativ miljøpåvirkning på. Som begrepet tilsier så er det den som slipper ut som må betale, f.eks. i form av en CO2-avgift. Avgiften vil da være i proporsjon til de enkeltes utslipp, noe mange vil synes er rettferdig. En rik person vil selvfølgelig ikke oppleve en miljøavgift som like alvorlig som en fattig person. Denne påstand vil jo for så vidt gjelde absolutt alt som kan kjøpes for penger, og alle andre skatter og avgifter – særlig de flate som f.eks. alkoholskatt.

Personlige klimakvoter er et forslag som har vært diskutert i den grønne bevegelsen i mange år, og som fremdeles diskuteres. Idéen går ut på at hver person tildeles et visst antall CO2-kvoter som kan brukes i løpet av et år. Det er imidlertid flere utfordringer med forslaget. For det første er det overhode ikke enkelt å få på plass et slikt system. For det andre vil det være uunngåelig at rike personer vil kunne kjøpe kvoter fra fattige, og dermed fremdeles kunne “kjøpe seg fri”.

Gode miljøavgifter og –tiltak handler i hovedsak om å korrigere økonomien, slik at vi priser inn de miljøkostnader som økonomien ikke har inkludert på egen hånd. Miljøavgifter har ikke som hensikt å være sosialt utjevnende. Det hadde uansett vært en lite effektiv måte å gjøre det på, siden de, for de aller fleste, angriper en forholdsvis liten del av deres økonomi. Hvis man vil utjevne forskjellene i samfunnet, som vi i De Grønne mener vi må gjøre, er det betydelig mer effektfullt å f.eks. sørge for en enda mere progressiv skattepolitikk.

Vi i Miljøpartiet De Grønne har foreslått en ny løsning som kalles for «klimabelønning». Det er en ordning der pengestrømmen fra enkelte miljøavgifter, som for eksempel økte bensinavgifter, deles direkte ut igjen til innbyggerne. Dette vil bety at de som slipper ut mindre enn gjennomsnittet i befolkningen, vil få igjen penger fra de samlede miljøavgiftene. De rikeste blant oss forurenser mer (fordi de forbruker mer), og de løper større risiko for å betale mer i miljøavgifter enn hva de får tilbake, mens mindre bemidlede personer får mer igjen enn det de betalte. Det vil gi et økonomisk incentiv til folk om å redusere utslippene, og samtidig bidra til en rettferdig utjevning.

Sabina Syed

Toppkandidat Oslo MDG

Leder Grorud MDG